Først og fremst, la oss se på hva sukker er, hva det består av, og hva som skjer når vi inntar det. Derfra skal vi svare på de viktigste spørsmålene om denne ingrediensen og se hvilke konklusjoner vi kommer frem til angående forbruket vårt.
Hva er sukker, og hvor mye bør vi konsumere?
Det første man må vite er at sukker er det vanlige navnet som brukes for sukrose, et disakkarid bestående av ett glukosemolekyl og ett fruktosemolekyl. Det utvinnes fra sukkerroer eller sukkerrør. Hvitt sukker gjennomgår en raffinering, mens brunt sukker ikke gjennomgår denne prosessen.
Den eneste kilden til sukker som vi bør konsumere hver dag, er den som finnes naturlig i frukt og grønnsaker.
Spørsmålet er at konsumet av denne ingrediensen har økt betydelig de siste årene, både fra det vi bevisst legger på tallerkenen, og fra utallige ferdigprodukter som inneholder det. Dette har gjort sukker til en av de viktigste fiendene av en sunn livsstil.
Er det egentlig et usunt livsmedium? Svaret er ja. For alt vi har hørt fra tid til annen – vel, mer siden 80- og 90-tallet da det ble gjort en kraftfull kampanje til fordel for sukker – at det er et grunnleggende næringsstoff for hjernen og at det er avgjørende for å ha energi, er virkeligheten ganske forskjellig fra disse gjentatte setningene.
Hvilken type sukker trenger kroppen?
Sannheten er at sukker ikke er nødvendig verken for hjernen, for vekst, eller for å være sunn. Faktisk, jo mindre sukker vi konsumerer i hverdagen, jo bedre.
Den eneste kilden til sukker som vi bør innta daglig, er den som finnes naturlig i frukt og grønnsaker, som vi vet det anbefales å konsumere omtrent fem porsjoner om dagen.
Det er viktig å kjenne forskjellen mellom begrepene sukker og glukose; sistnevnte er avgjørende for kroppens gode funksjon, men den glukosen vi trenger er den som finnes i frukt, grønnsaker eller belgfrukter, ikke sukkeret fra sukkerbiten.
Forskjell mellom frittsukker og det intrinseke sukkeret i matvarer
Og her kommer neste spørsmål, hva er forskjellen mellom sukkeret fra sukkerbiter eller annen søtningsmiddel og det fra frukt? Vel, på dette punktet må man snakke om to konsepter som må forstås, som er: frittsukker og det intrinseke sukkeret i matvarer.
Frittsukre er de som tilsettes (enten raffinerte eller ubehandlede) til matvarer, og inkluderes også sukker som finnes naturlig i honning (beklager, men ja, honning er i denne gruppen), sirup, juicer og fruktpuré (selv om de er naturlige og nylig pressed, så er de en kilde til frittsukker).
På sin side er de intrinske sukkerne de som er en del av selve maten og finnes i dens matrise, det vil si fruktosen i fruktene og grønnsakene, og laktosen som finnes i meieriprodukter.
Hvor mye sukker bør man innta hver dag?
Her er Verdens helseorganisasjon (WHO) klar angående forbruket. I den første gruppen vil det ideelle være å ikke ta det, eller redusere inntaket til et minimum. Den maksimale mengden frittsukker som WHO definerer, er mindre enn 10 % av de totale kaloriene vi konsumerer per dag, og de anbefaler å gå under 5 % for ekstra helsefordeler. En voksen med et daglig kaloriinntak på omtrent 2.000 kalorier bør prøve å ta mindre enn 25 gram per dag. For barn er det maksimale daglige inntaket omtrent 17 gram og null før to år.
Når det gjelder matvarer som inneholder sukker i sin materie, det vil si der det finnes naturlig (det intrinseke sukkeret), er det ikke noe inntaksgrense, det er helt fritt.
Når vi har sett dette, har det blitt ganske klart hvor viktig det er å redusere inntaket av denne ingrediensen og å kunne skille mellom de forskjellige typene sukker. Betyr dette at jeg aldri kan spise sukker? Burde jeg gjøre det til en fiende å bekjempe og eliminere det fra kosten? Nei, dette betyr at du må vite hva du spiser når du inntar sukker, og hvis du liker å nyte noe søtt av og til, skal du forstå at det er noe du, hvis du ønsker å ta vare på helsen din, bør konsumere sporadisk, og ikke spise et stykke kake til frokost hver dag.
I kommende artikler vil vi se hvilken innvirkning sukkerforbruket har på helsen, og hva som er det beste alternativet for å søte maten.